Fram mot år 2100 vil Jostedalsbreen fullstendig skifte karakter og brytes opp i tre mindre breer.
Dette er den urovekkende advarselen fra en av Norges fremste eksperter på is og bre.
– Vi regner med at Jostedalsbreen bare vil ha halvparten av arealet sitt igjen ved et middels utslippsscenario, sier glasiolog Liss Marie Andreassen til Tellus Media.
– Halvparten?
– Ja, og kanskje bare en tredjedel igjen ved et høyt utslippsscenario, sier hun.
Opplysningene framkommer i en ny podkast der Andreassen har latt seg intervjue.
Rask smelting
Mens nesten alle norske breer – fra Rogaland i sør til Finnmark i nord – skrumper inn i et rekordraskt tempo, er flere av de mest ikoniske breene i Jotunheimen allerede dødsdømt. Mindre brefonner har allerede forsvunnet helt, forteller Andreassen.
De fleste ville vel likevel trodd at den ikoniske Jostedalsbreen ville overleve. Breen er den største i Fastlands-Europa og flere hundre meter tykk på det tykkeste. Likevel er også Jostedalsbreen nå truet av klimaendringer.
– Vi ser at brekappene allerede trekker seg tilbake, sier Andreassen.
Glasiologen fra NVE har forsket på bre i over 30 år. Hun mener det er all grunn til å slå alarm.
– Flere norske breer minker en hel meter i tykkelse hvert år, forteller hun.
Nylig publiserte Andreassen og et knippe andre norske forskere data om nettopp Jostedalsbreen. Ifølge forskeren vil breen oppleve et moderat istap de neste tiårene frem mot 2050. Etter dette vil smeltingen gå betydelig raskere. Jostedalsbreen vil miste sin helhet og dele seg opp i en rekke mindre deler, mens mange av de kjente brearmene vil trekke seg tilbake flere kilometer.
– Hvor langt fram i tid snakker vi da?
– Det er rundt år 2100, så det er 74 år fram i tid, utdyper Andreassen.
Avansert datamodellering
Beregningene støtter seg på en omfattende fagfellevurdert studie som ble publisert i tidsskriftet The Cryosphere i 2025 (lenke til studien: The Cryosphere).
Bak forskningen står ni forskere fra tunge fagmiljøer i Oslo, Sogndal og Bergen. De har tatt i bruk en avansert tredimensjonal datamodell, skreddersydd for å beregne nøyaktig hvordan isbreer beveger seg og smelter i takt med topografien.
Hvor mye av breen som faktisk overlever de neste 74 årene, handler i stor grad om global klimapolitikk: Dersom verdens land klarer å innfri sine politiske løfter og kutte klimagassutslippene i tråd med et middels utslippsscenario, vil Jostedalsbreen være halvert ved slutten av århundret. Men om løftene ikke blir overholdt og utslippene forblir høye, risikerer vi at hele to tredjedeler (2/3) av den mektige isbreen viskes ut før århundret er omme.
Hør hele intervjuet:
Du kan lytte til hele samtalen med seniorforsker Liss Marie Andreassen i podkasten Erik M fra Tellus Media her: [Sett inn lenke til podkasten her]
