En fjerdedel av energiproduksjonen i EU var solenergi i sommer

Høsten har så smått begynt å sette inn etter en solrik sommer her på Østlandet. Det har også vært svært solrikt i store deler av Europa i sommer, noe som har bidratt til at solbransjen har kunnet sette nye rekorder og bryte nye grenser.

Solkraftverk i EU har i år stått for den største andelen av kraftproduksjon av samtlige kraftverksteknologier i både mai, juni, juli og august. Dette har aldri skjedd tidligere. I juni måned kom 25,4 prosent av all elektrisitet produsert i EU fra solkraftverk. Tallene for juli var 25,2 prosent, ifølge Ember. Nullproduksjonen fra disse kraftverkene nattestid kompenseres for av langt høyere produksjon på dagtid.

– Bidrar til lokal produksjon

Solkraftverk på både tak og bakke står dermed allerede i dag for et svært betydelig bidrag med store konsekvenser. Totalt har disse kraftverkene så langt i år tatt ned behovet for annen kraftproduksjon i EU med rundt 350 Terrawattimer (TWh). Dette er et svært viktig og kjærkomment, bærekraftig og ikke minst lokalt bidrag til kraftproduksjon og energisikkerhet i en stadig mer turbulent verden.

Det er ikke bare i land vi vanligvis anser som solrike dette skjer. Også i våre nærmeste naboland spiller solkraft en stadig mer vesentlig rolle. I Danmark har solkraft i år har stått for mer enn 20 prosent av all kraftproduksjon hver måned fra og med april til og med august, et tall som nådde toppen da solkraftverk stod for 32,5 prosent av all kraftproduksjon i Danmark i juni. 

Det er vanskelig å spå hva fremtiden vil bringe. Allikevel er det god grunn til å tro at akkurat solkraft raskt vil ta enda større markedsandeler. Kraftverkene blir stadig billigere, og de er svært raske å utvikle, bygge og å sette i drift. Ser man tilbake til 2025 var solkraft «bare» størst i en måned: juni. Før dette har solkraft aldri vært i nærheten av førsteplassen i krafthierarkiet i EU. Med en fortsatt rask installasjon av solkraftverk i EU også i år, og med forventninger til videre rask vekst i årene fremover, følger fort både september og april etter. Dette kan skje allerede neste år: i år har solkraftverk stått for henholdsvis 20,4 prosent og 20,1 prosent av den produserte kraften i EU i disse to månedene og var den nest største kilden til kraft etter kjernekraft, som i september stod for 20,5 prosent.

Økende kraftbehov om sommeren

Det er imidlertid få av oss som håper, eller tror at solkraftverk noensinne tar størst plass i EU i januar. Det finnes andre kraftverk å spille på lag med, som fornybare vann- og vindkraftverk. Her i Norge har vi åpenbart vært ute minst en vinternatt før og har stor respekt for kulde. Vi har raskt adoptert nyordet «dunkelflaute», et begrep som beskriver de periodene midtvinters der både sol- og vindkraftproduksjonen er svært lav samtidig. Slike perioder er en viktig utfordring for energisystemet å løse, og øker i betydning med økt markedsandel av sol- og vindkraft. Det er ikke her solkraft kan eller bør spille den viktigste rollen. Imidlertid så vi senest i sommer at vi stadig oftere, og i enda større deler av Europa og verden for øvrig, at varme er kan være minst like problematisk som kulde.

Vi ser dessverre en stor økning i kraftbehovet under hetebølger, spesielt forbundet med kjøling. Dette blir det dessverre mer av i årene som kommer. Og akkurat her er solkraft en relativt perfekt match.

Siden stadig flere solkraftverk utvikles og bygges med batterier integrert ser vi allikevel at slike kraftverk faktisk kan komme til å spille en rolle også midtvinters. Batteriene vil kunne ta ned effekttoppene og bidra til at man styrer klar av høyt forbruk i de timene kraftprisen er høyest, og kan dermed få betydning for strømregningen.

Utbyggingen av solkraft i EU og ellers i verden får svært langsiktige konsekvenser. Det enorme volumet av allerede driftssatte solkraftverk vil få svært stor betydning for kraftsystemet i både EU og de fleste andre energimarkeder i verden i årene fremover. Solkraftverk bygges som regel med en beregnet levetid på mellom 25 og 30 år, og produserer kraft med beskjedne driftskostnader og uten annet drivstoff enn lokalt tilgjengelige, gratis solstråler.

– Norgespris har slått ut solceller i Norge

Her i Norge har vi ligget et godt stykke bak utviklingen i resten av Europa. Også her hjemme fikk solbransjen fart etter hvert som kraftprisene økte og bekymringene for kraftforsyning tiltok med krigen i Ukraina. Installasjonsratene av solcelleanlegg her hjemme ble doblet gjennom både 2022 og 2023, og optimismen rådde. Vi fikk vedtatt et politisk mål om 8 TWh med solkraft i Norge innen 2030. Dessverre så deretter våre folkevalgte seg nødt til å innføre flere tiltak som i sin endelige form spente ben under denne målsetningen, kanskje spesielt strømstøtteordningen og Norgespris. Over natten slo disse ut spesielt markedet for solcelleanlegg på bolighus her hjemme. Mye tyder på at de har fått bredere konsekvenser enn dette. Til tross for både et solrikt år og høye kraftpriser her på Østlandet er det fortsatt svært lav installasjonstakt hittil i 2026.

Om ikke annet kan vi endelig feire at vi nettopp har fått på plass vår første gigawatt med solkraftverk i Norge. Det er fortsatt svært langt igjen til det som må til for å nå våre gjeldende mål om 8 TWh innen 2030. Andelen solkraft i kraftmiksen ligger fortsatt under 1 prosent og det er uklart om vi får mer fart på den delen av bransjen som satser på installasjoner her hjemme før enda flere selskaper bukker under. Et representantforslag om solkraft fra Høyre skal behandles i Stortinget senere i høst. Dersom partiene i denne sammenhengen finner sammen og enes om gode løsninger for solbransjen i Norge kan mye skje.

– Med solenergi, kunne vi spart vannkraft

En del spaltemeter i pressen vies for tiden til bilder av rekordlave vannkraftmagasiner og høylytte diskusjoner om blant annet utenlandskabler, havvind og kjernekraft. Hadde vi hatt våre målsatte 8 TWh med solcelleanlegg på plass allerede nå kunne vi om ikke annet ha holdt igjen minst 6 TWh så langt i år til senere bruk. Dette hadde vi åpenbart hatt plass til denne sommeren. Det er kanskje også her solkraften kan spille en av sine viktigste roller akkurat her i Norge: gjennom komplementariteten med den fantastiske vannkraftressursen vi har bygget samfunnet vårt på.

Erik Stensrud Marstein: Sjefsforsker ved Institutt for energiteknikk (IFE) med spesialkompetanse på ny solenergiteknologi.