Klimaforsker Elin L. Boasson mener FrPs Tor Mikkel Wara tar feil om FNs klimapanel
Det handler om FNs klimapanel, hva de faktisk sier, og hva de ikke sier. For under en debatt på NRKs politisk kvarter, hevdet FrPs Tor Mikkel Wara at FNs klimapanel advarte mot for rask klimaomstilling.
– De avarer mot for brå klimatiltak fordi det kan fremme sult, uttalte Wara.
– Helt feil, sier Elin Lerum Boasson, som selv er en av hovedforfatterne til FNs klimapanel.
– Han må ikke si at FNs klimapanel har sagt ting de ikke har sagt. Det er ganske alvorlig. Det er fakta-feil, sier hun i siste episode av Erik M, en podkast fra Tellus Media
Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun har vært gjesteforsker på UC Berkeley og Harvard Universitetet. Hun er ukens gjest hos Erik M. I podkasten forteller Boasson om hvordan FNs klimapanel jobber og om retningen for EUs klimapolitikk. Men når uttalelsene til Wara blir nevn, blir Boasson irritert.
– Han (Wara red. anmd) sier en rekke ting som han mener han har lest i rapportene våre, som han umulig kan ha lest der, sier Boasson.
– Har utryddet fattigdom
Fremskrittspartiet har gjennom flere utspill denne sommeren stilt spørsmålstegn ved norsk klimapolitikk. Og i en debatt på NRK, tok Wara bladet fra munnen:
– Olja og gass har altså utrydda fattigdom. Det har gjort verden til et bedre sted. Det er ingen forskere i FNs klimapanel som mener at fossilgevinsten er mindre enn ulempene. Det står også i FNs klimapanel, der de avarer mot for brå klimatiltak fordi det kan fremme sult, sa Wara. Men Boasson mener Wara snakekt mot bedre vitende.
– Gjennom historien har oljen vært mer eller mindre negativ, men det er ikke en problemstilling som vi (i FNs klimapanel red.anm) er interessert i i det hele tatt, seir Boasson til Erik M.
– Det klimapanelet er opptatt av, er hva vi skal gjøre for å løse klimaproblemet, sier hun.
– Klimapanelet har ingen meninger om historien. Vi har en mening om hva vi skal gjøre, hva er det som fungerer for å få ned utslippene, og hvor mye må vi få ned utslippene – og utslippene må altså helt ned til null. Vi må slutte å ha utslipp, og egentlig under det igjen, altså få negative utslipp. Det er hva vi sier, og vi sier at det haster utrolig mye, sier Boasson.
FrP og Waras poeng va at utvinning av olje- og gass har hatt en gevinst og løftet folk ut av fattigdom. Men den diskusjonen mener Boasson er lite relevant nå.
– Det haster veldig
– Det er en interessant problemstilling. Men den viktige debatten er hvordan vi skal forholde oss til klimaproblemet nå. Og det jeg reagerer på er hans framstilling av at klimapanelet mener vi ikke trenger å forhaste oss.
– FNs klimapanel advarer faktisk mot for brå klimatiltak, sa Wara på politisk kvarter?
– Det stemmer overhodet ikke, sier Boasson.
– Klimapanelet sier at det hastet veldig, veldig mye. Fra 2022, som var sist klimapanelet hadde en uttalelse, sa vi at utslippstoppen bør nås i 2025 – altså i fjor. Om ikke det skjer, så klarer vi ikke å nå 1,5-gradersmålet.
– Det var hoveduttalelsen, at vi ikke klarer å nå 1,5-gradersmålet om vi ikke når toppen i 2025.
– Dere har med andre ord ikke advart mot at klimatiltakene kan komme for brått?
– Nei.
Boasson er en av hovedforfatterne til FNs klimapanel, og sitter i det som heter klimapanelets arbeidsgruppe 3 (WR 3). Arbeidsgruppen hennes jobber på tiltak og virkemidler for å begrense og motvirke klimaendringer.
Om klimakrisen representerer en eksistensiell trussel eller ikke, mener hun er et politisk spørsmål:
– Det som klimapanelet sier, er at det vil true livsgrunnlaget til mennesker, planter, og dyr over hele verden. Og hvis livsgrunnlaget vårt blir truet, så blir det mye vanskeligere å være menneske. Så tenker jeg at det er opp til politikerne å velge det adjektivet de mener beskriver denne situasjonen best. Noen kaller det en eksistensiell trussel, mens FrP sier det er et vanlig politisk problem.
Kritiserer norske klimamål
Boasson kritiserer også norske klimamål:
– EU har som mål å gjøre klimakutt innenfor EU, altså innenfor det geografiske EU. Men Norge har klimamål som skal gjennomføres i samarbeid med EU. Så vi lager klimamål som EU skal gjennomføre. Vi lager ikke faktiske nasjonale klimamål, sier Boasson på podkasten.
Hun peker på at EU også har som mål å ha negative utslipp innen 2050. Slike mål har ikke Norge:
– Norge satser på at EU fortsatt har kvoter å selge oss etter 2050. Vi skal fortsatt ha utslipp i 2050, mens EU ikke skal ha det, sier Boasson.
Hele intervjuet med Boasson kan du høre her: https://open.spotify.com/episode/6TYLkie8jcPknfZQOVswek?si=yBODmWZiSTabFb68nBxYdQ
