De dødelige konsekvensene av klimaendringene puster oss i nakken, selv her i nord.
Er det én ting en burde få med seg fra september så er det dette: FNs eget miljøprogram (UNEP) har kunngjort at det høyst sannsynlig ikke lenger er mulig å begrense den globale oppvarminga til 1,5 grader. The Guardian kunngjorde i august at 35000 personer mer enn normalt har dødd som direkte følge av hetebølgene i Europa. De dødelige konsekvensene av klimaendringene puster oss i nakken, selv her i nord. Å begrense dem handler om å omstille energisystemet vårt vekk fra fossile brensler. UNEPs rapport bør gjøre det klinkende klart at utslippskutt må være den viktigste prioriteringen i energidebatten.
Lover raskere kraftutbygging
I Norge er fortsatt hele 43 prosent av energiforbruket vårt fossilt. Utslippene kommer hovedsakelig fra olje- og gassutvinning, industri og transport. Miljødirektoratet har i en ny rapport slått fast at krafttilgang er en stor barriere for utslippskutt i disse sektorene. Skal deres forslag til utslippskutt gjennomføres, øker kraftetterspørselen med 32,5 TWh i 2035 sammenlignet med forbruket i 2023.
Tidligere i høst la regjeringen frem en rekke tiltak for å sikre raskere utbygging av kraft og nett. Støre er nøye med å mene at dette skal gjøre det mulig å kutte utslipp og gjøre grønne investeringer. Men det er ingen automatikk i at mer kraftutbygging fører til lavere utslipp. Når større nettkapasitet fører til økt forbruk uten samfunnsnytte forsvinner poenget.
La oss ta Grenlandsregionen som et eksempel. I Skien bygges Norges største planlagte kraftforbruk: Et Google-datasenter som står i kø for tilgang på 840 megawatt (MW). Det tilsvarer 5 prosent av hele Norges strømforbruk. Flere liknende prosjekter planlegges i regionen. I nabokommunen ligger Norges nest største punktutslipp, Herøya industripark, som annonserte tidligere i år at planer om elektrifisering på 730 MW skrotes på grunn av høye strømpriser. Statnett har på sin side reservert kapasitet til 700 MW ny produksjon i regionen for å dekke økt etterspørsel og unngå for høye priser.
Det burde være åpenbart at den planlagte nettoppgraderingen og kraftutbyggingen i Telemark må gå til å kutte utslipp og bevare arbeidsplasser på Herøya, fremfor til utenlandske selskaper uten merkbar samfunnsnytte.
All økt nettkapasitet har konsekvenser for norsk natur. WWFs rapport “Naturguide for norsk omstilling” viser at å fortsette med kull, olje og gass har enormt mye større skader på naturen enn mer kraftutbygging, på grunn av klimakrisa de fossile brenslene skaper. Å utsette energiomstillingen kan derfor bli det verste for naturen. Men skal vi akseptere mer sol, vind og nett, må den økte kapasiteten komme sammen med tydelig politisk prioritering av prosjekter som kutter utslipp. Klimakrav til prioritering av plass i nettet eller rammebetingelser som belønner utslippskutt sterkere kunne sørget for dette.
Klimakrisa er her. Den tvinger oss til å være pragmatiske: Vi må ha mer fornybar energi i Norge, og det fort. Men regjeringen må prioritere hva kraften skal brukes til. Utbygging kan og må komme natur og klima til gode.
Mikkel Inchley, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom (NU) med ansvar for temaene olje og energi. Representerte Natur og Ungdom under FNs klimatoppmøte (COP30) i Belém i Brasil i november 2025 og studerer statsvitenskap.
